costa rica

costa rica

lørdag 16. februar 2008

reisen t kambodia

reisen te kambodia=)
fredags morgen kl7 lokaltid satte me kursen mot kambodia, me har hoert mye loeje om veien inn dit, men me lot oss ikkje skremma.. me satt i ein 12seter bil/ minibus, og hadde d godt og behageligt, men allerede paa veiene i bangkok va d veeldig humpette veier, og naar me provde og sove, me sov bare 4 timer den natta, klarte vi d av og til, men ble braatt vekt av en ny stor hump. de foerste 5 timene gikkveldig fort, jeg klarte finne en god stilling der jeg bare ristet men "datt "ikke av sete, saa jeg sov og vaaknet litt om enn aen.

naar jeg vaaknet var vi ved ei veikro, der vi skulle spise lunsj og vente i 1 time.. vi skulle ogsaa bytte "buss"her. men det som ventet oss, etter en merkelig men ok lunsj, var enn slik bil som du bare trur finnes paa film, se for deg en amerikansk skolebuss, gul med mange vinduer.. det var en slik som ventet oss, bare UTEN vinduer, groenn i fargen og skranglette. aapen lasteplan bak, saa vi satt pa en maate i ett lasteplan med en form for tak over oss.. ganske kult og skulle krysse grensen i en slik, alt ble liksom mer eventyraktig!

vell framme ved grensa motte vi gaa inn paa passkontroll, og naar vi hadde staatt en halv time i koe der, trudde vi at vi var ferdige, men d var vi ikke. vi maatte staa i enda en koe, paa 1 1/2 time, i en varm trang gang.endelig ferdig her, fikk vi busstransport i 5minutter, foer vi skulle bytte transportmiddel. bussene som reiseselskapet vi reiste med hadde, var fulle saa vi fikk en bil heller, men det gjorde ingen ting, bussen tok 5 timer og bilen tok 3 timer;) dette pga alle humpene i veien..

Selve veien, den beryktede veien var paa grus, sand , sement og ett lite stykke nylagt asftalt. vi ble fortalt av guiden vaar foer vi la ut paa veien, at grunnen til at veien var slik var at ett thailandsk reiseselskap betalte myndighetene i kambodia for aa ha daarlige veier, paa den maaten tjente flyselskapet penger.. idiotisk!veien var humpette, enkelte humper var stoerre enn fartsdumpene hjemme i norge, og naar vi kjoerte over dem hoppet vi i sete, hanna slo hodet i take paa den ene.. saa det var litt av en humpette tur, humping ble bare fornavnet, men jeg trur vi var veldig heldige som fikk bil, og at turen gikk saa bra som den gjor!

naar vi kom til siem reap motte vi lete lenge etter hotellet, ingen viste hvor det laa, saa jeg saa ikke helt lyst paa det, jeg var sulten og troett. men da vi kom fram var hotellet koselig utenfor saa vi gikk opp for aa sjekke rommet. jeg var foerst inne sammen med en av de som jobbet paa hotellet, og ble moett av en firfirsle som klatret ned bak gardinene.. hotellmannen fikk jeget firfirslen opp viduet saa vi kunne sove i ro og fred. ellers var rommet veldig greit, rent og ordentlig, tremannsrom, ikke saa vanlig aa ha det, og grei stoerrelse. folkene her er veldig gjestfrie og veldig imoetekommende. positivt.!

I dag har vi vaert paa ankor wat. som er noen enorme templer og ruiner. vi ble litt lei av og se steiner og steiner og steiner, men det var ogsaa noen enorme byggninger, som representerte en tid for lenge siden. det var store utsmykkninger og detaljer. var fasinerende aa se hvor mye arbeid det er lagt ned her. det mest fasinerende var trappene opp til toppen av templene, de var smaa, hoeye og bratte. foten min passen akkuratt inn sideslengs paa trappetrinnene og jeg med smaa bein sleit litt med aa komme opp noen plasser. trappene saa ikke saa bratte ut nedenfra, men etter hvert som vi klatret opp gikk det rett ned. litt skummelt, men ganske kult! var ogsaa mange buddafigurer og til min store angst, roekelse i alle forskjellige dufter. noeys i hvert rom jeg kom inn med roekelse. men men.. overlevde dette og. naa kan ikke jeg saa mye om historien te disse byggningene, men trur kanskje kine sin blogg inneholder litt meir fakta..uansett saa va dette veldig flott og se, fasinerende og toeft.

ellers var ankor wat og ein stor markedsplass for fattigfolket. barn i alder fra 3 og opp til 7-8 aar kom og skulle selge postkort, armbaand, ting de hadde lagt, vann og masse annet. hvorenn du gikk og snudde deg ble du omgitt av smaabarn som kunne snakke engelsk, og naar de spurte hvor vi kom fra og svarte norge, kom d fra mange av dem: capital Oslo, and there are almost 4.5mill people there... imponerende!

det var ogsaa mange grupper med mineofrer, som satt og spilte og underholdt og samlet inn penger til en organisering som ville sette dem i arbeid : we will not beg, we want to work...! her var det personer uten bein, uten armer, uten bein og armer, blinde og med oedelagt ansikt. var faelt og se paa, men igjen, de virket lykkelige paa sin maate.saa vi ble moett av mye fattigdom her. allerede 5meter over grensen kom det enn ca 5 aar gammel gutt bort, han bar paa en liten jente som saa syk ut, og tigget om penger..

jeg som er saa glad i unger fikk vondt for han med en gang, men kunne ikke gi noe.. det var ikke lov, og ikke lurt! paa bilturen bort til byen siem reap, saa vi veldig mye fatrtigdom, hus som saa ut som om de kunne dette sammen bare ved ett lite vindpust, barn i alle aldrer som jobbet osv.. men til tross for fattigdommen saa vi ogsaa noen som lekte, spilte fotball og volleyball, og saa ut til aa vaere lykkelige. ! da gikk det opp for meg at selv om de har det vondt og lever under darlige kaar, saa er de lykkelige de ogsaa, de klarer aa utnytte de lykkelige tidene paa en mye bedre maate enn oss. de ser lykke i selv de minste ting, de kan smile selv om ikke alt eg saa bra, og best av alt, de setter stor pris paa hverandre og hjelper hverandre. (sier ikke at vi ikke gjoer dette, d gjoer vi jo, men disse menneskene gjoer det selv om de lever til 1 doller pr dag, som e 5nok, de klarer glede seg over slike ting selv om de er syke, mangler en arm og en fot og selv om de maa jobbe dagen lang for aa ha raad til og leve. ) selv om de er fattige er de gjestfrie og gir deg alt de har av energi, takknemlighet, og ressurser. de som sa at kambodianere var ett gjestfritt og vennlig folk hadde helt klart rett!

jeg kjenner jeg sitter med en klump inni meg og har lyst til og hjelpe alle jeg ser. jeg trur jeg har veldig godt av denne opplevelsen, for da laerer jeg og sette pris paa alt jeg har hjemme. jeg setter pris paa det naa og, men etter dagen i dag vet jeg om mange ting jeg kan gjoere anderledes for at jeg skal sette pris paa enda flere ting, sette stoerre pris paa ting og proeve aa vaere glad og takknemlig for det jeg har, selv om ikke alt gaar min vei..! jeg haaper ogsaa aa laere hvordan jeg kan hjelpe andre, og hva de trenger hjelp til..

vi skal bruke 2dager til paa ankor wat, i morgen skal vi opp foer dere har lagt dere. vi skal reise fra hotellet 05.00, det vil si 23.00 norsk tid, for aa se paa soloppgangen som skal vaere nydelig ved ankor wat, saa bruker vi nok dagen i byen og til og sove foer vi reiser tilbake til ankor wat og ser paa solnedgangen. vi skal bruke siste dagen til og se paa resten av templene og ruinene. etter dette har vi tenkt aa bruke en dag til her i siem reap, og denne dagen haaper vi aa faa komme til plan- fadder skolen som er startet her, for aa se hva pengene blir brukt til og for aa se hva an skoledag for de er. gleder meg virkelig til dette og haaper det lar seg gjoeres!

7 kommentarer:

Anonym sa...

kamdobia e fuck...se angkor wat og dra te pokk vekk! stortips

Anonym sa...

Fantastiske beskrivelse!Dere lærer nok utrolig mye. Flinke til å ta dere utogså. Håper ikke den første kommentaren tar piften fra dere.
God tur videre:)

Elin sa...

Åh, ta meg med, ta meg med....

Det hørest fantastisk ut. Dere gjør jo alt det jeg elsker å gjøre når vi reiser: Serverdigheter, lokalmiljø, naturopplevelser...... helt fantastisk.

Det er nok mange inntrykk som skal bearbeides, både på godt og vondt. Men, jeg synes dere er gode som klarer å observere positive ting oppi alt fattigdommen!

Nyt soloppgangen i morgen =)

Klem fra Mamma
ps! Pappa, Amalie og Mariel hilser også!

Elin sa...

Hei

Her er det kommet noe graps som kommentar, så ikke sjekk hva Ivan sa. Porno! Det er så ergelig at noen må ødelegge en ellers så flott måte å kommunisere på!

Ikke la dokke lure, eller påvirke,
Annelin og dokke andre så e innom bloggen!

Grrrr.....
Elin

Elin sa...

Her kommer en historie til ettertanke til nettopp det dere har opplevd i Kambodia:

Fattig eller rik?

Dette er fortellingen om en svært rik mann som ville vise sønnen sin hvordan fattige mennesker lever.

Faren og sønnen tilbrakte derfor et par dager hos en ytterst fattig familie, som bodde inærheten av godset deres. Da de kom hjem igjen etter besøket, spurte faren:

"Forstår du nå hva fattigdom innebærer?"

"Ja, det gjør jeg," svarte sønnen.

"Hvordan vil du så beskrive forskjellen mellom vårt liv og deres?" ville faren vite.

Gutten svarte:

"Vi har en hund, men de har fire.

Vi har et lite svømmebasseng, men de har en hel innsjø.

Vi har lykter i hagen med ulike farger, men de ser hele stjernehimmelen.

Vi har en drøss med tjenere som hjelper oss, mens de hjelper hverandre.

Vi har gjerde rundt hele eiendommen, men de har venner som beskytter dem!"

Og jeg som trodde at vi var rike og de var fattige, tenkte faren!

Unknown sa...

Heia, hørres ud som du har litt mixa opplevelser. Ska snart te Kombodsja sjøl. Hålle på å booke flights. Et lide tips fra ei så har vert ein del i land med mye fattigdom: isje ta alt inn øve deg. Prøv å finn ein slags balanse=)

Anonym sa...

Takk for en interessant blogg